lørdag 6. august 2011

2. Prosjekt: Den usynlige hånd / The Invisible Hand-project

ADVARSEL: Motivet kan være sterkt for svært sarte sjeler, spesielt mennesker som har mistet barn. Bla ned på eget ansvar.

WARNING:  The subject in the painting can be strong for highly sensitive souls, especially people who have lost their children. Scroll down at your own risk.


NORWEGIAN (ENGLISH WILL FOLLOW);

Dette er det andre maleriet i en serie på 3. Jeg publiserte et tidligere, og det finner dere her.

Det er med et ønske om kritikk at jeg publiserer dette. Så føl dere fri til å kommentere, og gi gjerne konstruktiv kritikk :)

Jeg har slitt med å finne ut om jeg følte at maleriet som følger, egentlig er ferdig. I natt bestemte jeg meg for at jeg er fornøyd. Tidligere syntes jeg ikke at det ble "grotesk" nok, men jeg fant ut at jeg ville finne ut hvordan det tok seg ut på veggen mens min kjære er bortreist (han er litt skeptisk til maleriet), så jeg hang det altså opp over sengen på soverommet. Jeg tente også noen lys i hyllen til min kjære avdøde datter. Et par timer senere, kom jeg inn på rommet igjen, og da fikk jeg med en gang en uggen følelse av å se maleriet henge over sengen, i lyset fra flammene. Det føltes nesten som om det skulle kaste en forbannelse over meg hvis jeg la meg for å sove der inne, under bildet. Jeg syntes rett og slett at det ble så ekkelt å se på, så mye sterkere når det bare hang der på veggen, at jeg tok det ned igjen. Da bestemte jeg meg for at det måtte være ferdig, og under her følger resultatet.

Jeg har ærlig talt vært litt usikker på om jeg våget å publisere det på nett, men nå har jeg endelig mannet meg opp til det. Dette er da et maleri som jeg malte i desperasjon og sorg, faktisk det aller første maleriet jeg har malt i denne stilen.


ENGLISH: 

This is the second painting in a serie of 3. I published one earlier, click here to find it.


As I publish this, I wish for critics. So feel free to comment, and constructive critics are more than welcome :)

I have struggled to find out if I felt that the painting that follows is actually done. This night I decided that I'm satisfied. Previously, I didn't think that it was "grotesquely" enough, but I figured that I wanted to find out how it was on the wall while my dear was gone for a few days (he is a bit skeptical about the painting), so I hung it up above the bed in our bedroom. I lit some candles on the shelf of my dear deceased daughter. A few hours later, I came into the room again, and I immediately got a bad feeling to see the painting hanging above the bed, in the light of the flames. It almost felt like it would throw a curse on me if I allowed myself to sleep under the painting. It was so creepy to watch the painting above the bed, it seemed so much stronger as it was just hanging there on the wall, so I removed it . Then I decided that the painting had to be finished, and below you can see the result.

I've honestly been a little unsure if I dared to publish it online, but now I've finally pulled myself up to it. This is a painting I made in despair and sorrow, actually the first painting I made in this style.






8 kommentarer:

  1. Jeg liker dette maleriet skikkelig godt. Jeg klarer egentlig ikke komme med noe kritikk heller, bortsett fra det du selv nevnte om å kanskje gjøre den gravide litt mer.. grotesk? :)Kanskje maleriet er litt for gult i bakgrunnen også? Litt mer rødt (blodsprut) rundt hadde kanskje gjort seg? Kan bli litt mye også, det da. Vet ikke, du får se selv. :)
    Iallefall er dette maleriet et av de beste jeg har sett av deg, rent kunstnerisk. Det er vakkert på sin måte, sterkt og originalt. Du er kjempeflink! <3

    SvarSlett
  2. Jeg tror gulfargen ble litt vel framtredende på maskinen :)
    Jeg var litt redd for å ødelegge det med mer blodsprut igrunn, og klarte ikke finne den rette måte å få kvinnen til å se sårbar ut, dette er jo på en måte et selvportrett da, snarere familieportrett. Så kan vel omtale kvinnen som "meg" :)

    SvarSlett
  3. Ja, det er mulig for jeg kan ikke huske at det var så gult når jeg så det hos deg.
    Og ja, jeg skjønner det. Du får se hva du gjør. :) kanskje det aller beste er å bare la det være som det er! :) Det er sterkt nok nå iallefall. <3

    SvarSlett
  4. Var en englemamma som sa at hun kunne kjenne sorgen når hun så på bildet, og sønnen hennes hadde spurt "er det deg, mamma?" Blir litt rørt jeg <3

    SvarSlett
  5. Syns du gjør det heeelt riktig å poste bildan dine connie, det va viktig for dæ å male disse bildan, dem e malt først og fremst for din egen del. Men kanskje også godt å få høre respons og kommentara, både konstruktiv og ros. Synes ikke du behøve å advare mot sterkt innhold/inntrykk, hvis folk har et problem me å se et bilde du har malt for terapi av din egen sorg, e det demmes eget problem. Sånn e det bare.

    E veldi spent å se det 3. Trur du har mye å komme med, som æ hr sagt før.
    Det 3. bilde kan jo å være en del av historien, ikje som ei avslutning, men som en videre fase av det som har skjedd?
    Håpe du male og ikke miste trua på dæ, husk at du gjør det for din egen del, og ikje legg så mye vekt på ka du føle for malerie, eller om du e fornøyd eller ikke, det e så mye som skal UT akurat nu, bare la det komme, og så kan du analysere etterpå.
    Æ har også malt bilda som føle en uggen følelse for i ettertid..... det e en BRA ting. Det vise at du har fådd nåka ut av det <3

    SvarSlett
  6. Tusen takk, Susi. Jeg har en tredje idé, men vet ikke om jeg syns den passer i serien. Vet ikke helt. Kanskje :)

    Jeg hadde bare en tung dag, så troa på meg selv skal jeg nok klare å beholde, er bare enkelte dager der alt går på tverke. Tusen takk igjen, jeg tar til meg alt du skriver, det hjelper meg nok mye på min vei mot målet <3

    SvarSlett
  7. Tusen hjertelig takk, Therese :)

    SvarSlett